Les også våre artikler:

>> "Nygaard i 100" - jubileumshelg - Oddvar Nygaard (1919-1985) - 07.-09.2019

>> Jon Faukstad - solokonsert Nygaardfestivalen 2023 - døl med trekkspelet i høgsetet

>> Nygaardfestivalen 2023 - mønstringskonsert

>> Nygaardfestivalen 2023 - festkonsert - Toradertrioen frå Hallingdal 50 år!

>> Toradertrioen frå Hallingdal - 50 år

Rasmus Stauri (f. 1949) og Jo Asgeir Lie (f. 1972) inviterte til bildekåseri med musikkinnslag under Nygaardsfestivalen 2023 – «Nytt om Nygaard» - før mønstringskonserten på Rudi gard lørdag 26. august.

Dette er i utgangspunktet en pretensiøs tittel på en programpost, men så lenge det finnes nålevende som kjente og har opplevd Oddvar Nygaard personlig, dukker det fram noe nytt som bør være med i «minneboken».

Jo Asgeir Lie og Rasmus Stauri hadde rigget til en riktig så hjemmekoselig scene på sofa, lenestoler og stålampe, og vi ante en lun atmosfære.

Jo Asgeir innledet med at han faktisk har skrevet hovedfagsoppgave om Oddvar Nygaard (ON) – både komponisten, trekkspilleren og kvartetten. Bakgrunnen for dette var at han den gang gikk til Sven Nyhus og lurte på hva han skulle skrive om. Han ønsket  å skrive om noe som hadde med folkemusikk å gjøre. «Du SKAL skrive om Oddvar Nygaard», sa Nyhus og da sier ikke imot. Lie ble slik geleidet inn i Nygaards univers.

Lars Otto Wollum fra Sollien (f. 1947) var invitert som gjest i sofaen. Wollum har god kjennskap til og flere historier om ON ettersom Oddvar giftet seg med kusinen til Wollums far. Ettersom faren og Oddvar var jevngamle, var Oddvar ofte innom. Det ble gjort en del private opptak og ON uttalte en gang at «jeg er ikke fornøyd med gjengivelsen». Det gjør ikke noe det sa faren, da dette bare er til privat bruk. Da svarte ON:  «Men det gjør noe for oss!»  Allerede i 1962 forstod man at dette kom til å bli noe stort.

Oddvar Nygaard og Ola Opheim møttes tilfeldig på et husmorlagsmøte sammen med sine respektive der begge var engasjert til å spille. Dagen etter hadde ON ringt til Ola og sagt at «det var den likaste kvelden han hadde hatt mens han livd». ON skjønte at dette var full klaff musikalsk. Jo Asgeir Lie kommenterte lydbildet i opptaket vi fikk høre rundt trekkspill i forhold til fele. Hvis man går til andre utøvere enn disse to (Ola Opheim og ON), så er det nødvendigvis ikke et hierarki. Fela ligger framme på førstestemme og trekkspillet på en høvelig andrestemme, men disse 2 karene spilte enstemt. Trekkspillet er minst like langt fremme i lydbildet. Samtidig kan man høre at de tenker likt. Lie mente det var artig å høre dette allerede 2 år før første plate kom i januar 1964, innspilt på høsten i 1963.

1969 var det akkurat 50 år siden ON ble født. Masurkaen «50 års-dagen» plasserte seg før Beatles på VGs platebarometer og lå der i mange uker. Finn Vestby (gitar) og Håkon Nilsen (bass) var med som komp.

Rasmus Stauri er fra Sør-Fron i Gudbrandsdalen og har vært aktiv innen folkemusikkultur på mange felt med bl.a. artikler, innsamlingsarbeid og cd-utgivelser. Han kunne fortelle at på 75-års jubileet på folkehøgskolen der han kommer fra, hadde han med seg en båndopptaker med bare et lite mikrofonhode som han stilte fram på scenen. ON spilte alene og hadde ansvaret for det musikalske. Det kom melodier som perler på en snor, bl.a. latinamerikanske rytmer -  kanskje det han var mest kjent for før han møtte Opheimen og man fikk det såkalte «Nygaardssjokket».

1 time blir for kort til å kaste lys over et musikerliv. ON ble offentlig person som valgte å bli noe så utradisjonelt som musiker/trekkspiller. Under krigen ble ON arbeidsløs som alle andre kunstnere og musikere. Skulle du arrangere dans måtte du være medlem av et visst parti som de fleste ikke ville være. I 1941/42 kom ON til Sollia. ON ble tilbudt jobb som slåttekar hos en som forpaktet prestegården i Sollia, som også faktisk var fetter til Lars Ottos far. En av setrene tilhørende bygdene arrangerte ofte illegale fester og ON var selvskreven spillemann naturligvis.

Hvordan plateinnspillingene foregikk er også meget interessant.  De kom kanskje kvelden før opp i studio og så i løpet av en arbeidsdag spilte de inn nok låter til 3 LPer uten et eneste stopp av båndet og spilte rett inn – det er ganske utrolig. Faren til Rasmus Stauri sa at «du må ikke sleppe ut så mye på ein gong, du må porsjonere det ut». Da fikk han til svar at «vi får gi det ut nå mens vi er så populære som vi er nå.» Ingen kunne følge felas mange krumspring og trioler slik som ON. For noen år siden kom boka «Nygaard i 100» utgitt av Norsk Musikforlag som Rasmus Stauri og Tom Willy Rustad står bak. De tok ikke sjansen på å trykke mer enn 300 eksemplarer. Det var jo selvsagt bare dumskap, for boka ble solgt ut på «null komma null» og er ikke å få kjøpt lenger.

ON hadde evnen til å føle tida på pulsen, dvs. hva som er riktig å gjøre der og da. På 1970-tallet fikk vi «Gammaldans med nogo attåt», Børt-Erik Thoresens orkester og Oddvar Nygaards kvartett på TV. ON skjønte nok dette med «branding» allerede den gang og hvordan man skal drive musikkbusiness.

ON var en naturelsker og naturmann, og var sint på at det var bygd for mye veier og for mange hytter. Trykket du på knappen kunne få et foredrag en time om hvordan dette burde stoppes. En gang på rypejakt hvor han hadde gått en hel dag med en kamerat sa han at «nå er jeg så sulten at jeg ser kjøttkaker i luften» (han hadde en egen evne til å formulere seg). Kameraten som stammet sa «ska-ska-skal jeg ta å skyte ned noen til deg?»

Avslutningsvis på bildekåseriet sa Jo Asgeir Lie litt om spillestilen som ikke så lett å oppsummere kort. Lie mente man kan si at Oddvars Nygaards kvartett skapte en stil uten å skape stil.

Når kvartetten kom, så var det med bass og gitar. Det ble standardbesetningen for en gammeldansgruppe. Men det er få som har spilt slik Ola og Oddvar spilte sammen. ON legger en del toner som kan minne om de løse strengene på fela. I «50 års-dagen» hører man forsiringer, dvs. trillene som er så felenært. ON var intervjuet i ukebladet Hjemmet i 1978. Da uttalte han at han hadde alltid spilt slik. Det var naturlig for han å spille på den måten. Det var slik han husket musikken fra han var liten og tok det videre med seg inn i tradisjonsmusikken. Senere i gammeldansen kom det til trekkspill som spilte andre stemme, så som Asmund Bjørken og Tore Løvgren som kanskje har satt mer avtrykk for hvordan man skulle spille. Man kan kanskje si at ON satte urtonen. Sven Nyhus har uttalt generøst at ON var den mest særpregede gammeldansspiller i etterkrigstiden. «Villrosa» komponerte ON, da han bare var 15 år gammel og ble innspilt av Ottar E. Akre i 1936. Den ble innspilt på nytt med Skaus kvintett i 1942, og ON spilte den inn i 1965 sammen «Stor-jutulen».

Alvhild og Oddvar Nygaards døtre, Wenche Nygaard Stakston og Ingvild Nygaard Holen, med ektefeller befant seg også blant publikum i salen og så ut til å hygge seg med foredraget slik vi andre gjorde.

Kort oppsummert - Oddvar Nygaard (1919-1985) må kunne sies å være den fremste trekkspilleren i Gudbrandsdalen. Han behersket et bredt repertoar med både underholdningsmusikk og klassiske verk, og slo igjennom med kvartetten sin og etablerte slåttestilen sammen med felespilleren Ola Oppheim innen gammeldansen. Det har vanket Spellemannpris (1973) og heder og ære for Oddvar med kvartetten som har spilt for stappfulle hus og full jubel. Det skulle derfor bare mangle om ikke Oddvar kunne bli hedret med en egen festival i hjembygda – og så ble gjort på Rudi gard i Sør-Fron, som dermed inviterte til spill, konserter og dans siste helg i august.

Avslutningsvis ble det arrangert spelemannsmesse søndag formiddag der målet var å fylle kirken med minst 101 toraderspillere – «Til himmels med 101 toradere i Sør-Fron kirke». Oddvar Nygaard opplevde dog aldri å få spille i denne kirke. Ved gravferden hans spilte Jon Faukstad og Per Arne Glorvigen ved båren. De senere år har spelemannsmusikken fått fullt innpass i kirken, til glede for mange. Det var en symbolsk hendelse da biskop Solveig Fiske svingte seg ut av kirken til Oddvar sin komposisjon «I 60-årslag» i forbindelse med 1000 års-jubileet for kristningen av dalen i 2021.