Ottar Nyborg Konsertmemorial, Østre Toten Kulturhus, 24. februar 2008

Ottar Nyborg - konsertmemorial

24. februar 2008

Alle foto: © fo2:r2 og © fo2:2re

”Konsertmemorial” er kanskje ikke det mest brukte ordet på Skreia i Østre Toten. Trolig tenker de aller fleste på Ottar E. Akre når man nevner navnet ”Ottar” blant trekkspillentusiaster, men det finnes nok en ”Ottar” til som bør få plass i kulturhistorien. Ottar Nyborg (1914-1993) var født på Skreia, men bodde mesteparten av sitt liv utenfor bygda. Han etterlot seg et stort notearkiv som nå er i besittelse hos hans niese Angerd og hennes mann, Henry Hoel. Disse har gitt Lensbygda Trekkspillklubb tilgang til materialet, som har påtatt seg oppgaven å få en fra deres eget musikkmiljø frem i lyset.

Entusiastiske Harry Andersen er oppvokst i Totenvika og startet selv tidlig med trekkspill på magen. Han er kjent fra ”Brio Band” og er i dag musikalsk leder for Lensbygda TK. Harry fant Ottar Nyborg så interessant at han høsten 2007 satte Lensbygda TK på klubbens største prosjekt i dens snart 24-årige historie. Han kontaktet også Leif Lillejordet fra Enebakk som han vet er en ivrig samler av tradisjonsmusikk, og slik havnet Harry og Leif som kveldens konferansierer i Østre Toten Kulturhus og som bandt det hele artig sammen. Salen rommer 320 sitteplasser i amfi, og arrangørene trodde nesten ikke sine egne øyne, da det kun var få ledige stolseter da det nærmet seg konsertstart. Hele konsertprogrammet var basert utelukkende på stoff av Ottar Nyborg, og Trekkspillklubben åpnet med ”Ved Mjøsas speilblanke vann”.

(Klikk på bildet for større format)

Lensbygda Trekkspillklubb



	Leif Sørum - leder i Lensbygda TK				Lensbygda TK



	Konferansier - Leif Lillejordet				Konferansier - Harry Andersen - og musikalsk leder i Lensbygda TK

Direktør Erik Vadholm i Akershus Fylkeskommune sa i sin åpningstale at det er spesielt viktig å ta vare på imaginære kulturminner som ikke er dokumentert, det være seg viser eller historier. Han understreket også at tradisjonsmusikk ikke nødvendigvis er folkemusikk fra dalførene, men også runddansmusikk fra flatbygdene. Lensbygda TK fortsatte med ”Arnes masurka”, ”Nyttårsklokker” (vals) og ”Hilsen til Toten” – en lokal slått.

Angerd og Henry Hoel var selvsagt invitert som gjester, samt sønnen Morten Hoel. Morten har også vært elev av Ottar, men sluttet å spille i 1985. Han kunne fortelle at han var nøye på belgbruk og rytmikk. På bussen fra Oslo til Skreia skrev Ottar ”Mortens Skreiavals” som vi også fikk høre fremført av Lensbygda TK. Feriene tilbragte nemlig Ottar på Toten.

Erik Vadholm

					Han var en meget ryddig person og hadde god orden på alt. Notene oppbevarte han i en fiskekasse. Hans første opptreden i Kringkastingen var i 1938, og han hadde opp gjennom årene mange kontrakter med NRK. Nyborg var kjent i trekkspillmiljøet i hele Norden. Før han startet på Musikk-konservatoriet deltok han i 1939 i et internasjonalt trekkspill-mesterskap i Stockholm hvor han ble nr. 4. Den gang hadde man ikke dommere slik som i dag, men applausen var avgjørende. Mange mente han burde fått en bedre plassering. På vei hjem fra Stockholm skrev han ”Stockholmsminner”. Så vidt vi vet var Ottar Nyborg den første i Norge som gikk ut av Norges Musikkonservatorium med trekkspill som hovedinstrument. Han ble uteksaminert i 1946

	Harry i prat med Angerd Hoel



	Henry Hoel finner fram fakta i Ottar Nyborgs notatbok.				Morten husker fortsatt hvordan Nyborg terpet på belgbruken.



	Harry i lett passiar med Alf				Alf Blyverket

Allerede på den tiden hadde han overtatt Alf Blyverket som elev fra Ottar E. Akre. Akre ga opp Alf som elev og mente han var altfor ukonsentrert. Nyborg var av den rolige arten og kunne det han skulle lære bort. Dette fortalte Alf Blyverket selv som naturlig nok var invitert som både gjest og solist, og som aldri har spilt så mye trekkspill som etter han ble pensjonist. Også Jon Faukstad som er professor ved Norges Musikkhøgskole, var invitert til å delta både som solist og som fagperson. Nyborg har ikke vært ute for å provosere og Faukstad beskrev hans komposisjoner som velklingende og greit. Han var nok til tider noe tung til sinns og har mange moll-komposisjoner, men han hadde også mange gladsider.



	Jon Faukstad

Med scenen overlatt til Faukstad og Blyverket for første gang sammen, fikk vi høre ”Festivalmarsj”, ”Guerrini polka” og en meget virtuos masurka, ”Triollek”. ”Telemarksving” var kanskje den som flest i salen dro kjensel på. Denne er ikke laget av Nyborg, men finnes på en plate utgitt der han spiller sammen med sin elev Alf Blyverket. Nyborg var også klassisk skolert og har bl.a. komponert en 4-stemt fuge som forenklet beskrevet fungerer nærmest som kanon. Denne ble således framført av Harry, Leif, Alf og Jon.

Konserten ble avsluttet med åpningsnummeret som felles-nummer og ”Telemarksving” nok en gang som ekstranummer etter stor applaus. Da er det bare å bruke musikken hans videre i annen sammenheng så den kan fortsette å leve.