Cajun

- en krydret og musikalsk tilværelse

Alle foto og tekst: © fo2:2re

Copyright © 2001-2008

Cajun – selv mors kjøttkaker må gi tapt for denne velsmakende kryddersammensetningen fra Lousiana, Mississippi nordvest for New Orleans i USA. ”Cajun” stammer opprinnelig fra sør-Frankrike og selve navnet er en forvrenging av Acadia. I begynnelsen av 1600-tallet emigrerte en gruppe franskmenn til Nova Scotia i Canada og grunnla en koloni som de kalte Acadia. På grunn av religiøse motsetninger ble de tvunget til å flytte og finne et nytt sted der de kunne bosette seg. Omsider kom nybyggerne til Lousiana der de slo seg ned. Der bor de fremdeles og snakker sin modifiserte fransk.

Det oppstod en kulinarisk smeltedigel av ulike kulturer, og både mat og musikk utviklet seg i takt med at ulike folkeslag og kulturer kom til området og kombinerte sine egne tradisjoner med det som allerede fantes.

Musikken spilte en viktig rolle i cajunkulturen og dagens cajunband spiller fremdeles samme folkemusikk som deres forfedre gjorde med både trekkspill, fele og triangel.

Cajun-musikken har altså sine røtter i balladene til de fransktalende katolikkene fra Canada. Den blir ofte nevnt i sammenheng med den Creole-baserte, Cajun påvirkete zydeco formen, og begge altså med opprinnelse fra Acadia. Disse franske Lousiana ”sounds” har i mange tiår påvirket amerikansk populærmusikk, og kanskje spesielt country-musikken.

Den tidligste formen for Cajun-musikk var ballader uten akkompagnement. Innholdet i sangene handlet ofte om død, ensomhet og lidenskapelig kjærlighet. Balladene ble sunget i både bryllup og begravelser, eller for en liten gruppe mennesker i private selskaper mens de ventet på at maten skulle bli klar og mens barna lekte. Sangtekstene var utelukkende på gammel Cajun-fransk. Selv om det franske språket også i dag blir benyttet mange steder i Canada, foretrekker dagens unge å benytte engelske tekster også til cajun-musikk. Det første grammofonopptaket av en Cajun-sang, ”Allons à Lafayette”, ble for øvrig allerede gjort i 1928.

Til å begynne med var det fela som var det dominerende instrumentet. Det var vanlig med to felespillere, en spilte melodien mens den andre briljerte og lagde en andre stemme. Denne ”tvillingfele” tradisjonen representerer musikken i sin reneste form, da den ble bragt til Lousiana med de tidlige immigranter og før populære amerikanske toner bladet seg med den. Gradvis kom så det diatoniske trekkspillet i rampelyset.  Tidlig i 1930-årene ble imidlertid trekkspillet skjøvet i bakgrunnen av mer populære lyder fra strengeinstrumenter. Mandolin, piano og banjo spilte med felene for å skape en jazzaktig swingrytme sterkt påvirket av Western Swing fra nabostaten Texas. Etter 2. verdenskrig gjenvant trekkspillet igjen sin popularitet innen Cajun-musikken. Countrymusikken ble på slutten av 1930-tallet og 1940-tallet en dominerende innflytelseskilde i Cajun-musikken, og man startet å bruke bass og steel-gitar. Moderne Cajun-musikk ble etter hvert også influert av jazz, noe som har resultert i et mer avslepent lydbilde. Den akustiske gitaren ble lagt til, ofte som et rytmeinstrument, og triangelen sørget for en tradisjonell percussion. Moderne grupper inkluderer dessuten trommer, el-bass, el-gitar og forsterkede trekkspill og feler.

Cajun-musikken som altså startet med ballader, har også utviklet seg til dansemusikk – med eller uten ord. Musikken var essensiell for både små danseselskapeligheter i hjemmene med dans ute på verandaen (”bal de maison”), eller arrangerte offentlige dansefester i dansehaller (”fais do-dos”). Det finnes mange varianter av Cajun-dans: Cajun One Step (Cajun Jig), Cajun Two Step (ref. Cajun Jitterbug) og Cajun Waltz.  Til sammenlignig er zydeco-dansen en synkopert ”two-step” eller ”jitterbug”. En Cajun-danser vil benytte seg av hele dansegulvet, men Zydeco-danseren vil primært danse innenfor et mer begrenset areal.

Ny respekt for Cajun-kulturen utviklet seg på 1990-tallet. I 2007 annonserte ”The Recording Academy (NARAS) en nye Grammy-kategori innen folkemusikkfeltet – Best Zydeco or Cajun Music Album...men dette kan vel ikke karakteriseres som trekkspillmusikk.

Irske toner på "Shamrocks" i Twin Cities - Minneapolis/Saint Paul, Minnesota

The Doon Ceili Band