HISTORIEN OM

 DET DIGITALE TREKKSPILLET

 

- ROLAND FR-7 V-ACCORDION –

et virtuelt trekkspill

 
 

 

   

  >>Tilbake til forrige side          

 

 

En visjon

Nå i vår tid dukker flere og flere ”duppeditter” opp i digitale varianter. Til og med trekkspillet har nå dukket opp i denne forkledningen, men ”svangerskapsperioden” har vært lenger enn man kanskje tror før man har nådd dagens resultat.

 

Vi må helt tilbake til 1964 for å forstå bakgrunnen. Der presenterte den gang den trekkspillinteresserte japaneren Ikutaro Kakehashi på NAMM-messen i Los Angeles sine første elektroniske ”skapninger”. På messen møtte han folk fra italienske trekkspillprodusenter som han forklarte sin ide og drøm til – nemlig å lage et elektronisk trekkspill. Basiselementene for å gjennomføre denne ideen var på det daværende tidspunkt riktignok ikke til stede. Tre år senere dro Kakehashi til Italia og kom så til Castelfidardo for å finne deler for å sette sammen instrumentet sitt. Han kjøpte to trekkspill og forlot Italia uten å ha konkludert noe nærmere rundt sin ide.

 

I 1972 etablerte så Kakehashi selskapet Roland som helt siden midten av 1970-tallet har vært på det norske markedet med sine anerkjente tangentinstrumenter og forsterkere. I slutten av 1980-årene blir selskapet SIEL som produserte elektroniske musikkinstrumenter i Acquaviva Picena, 70 km syd for trekkspillets ”Mekka” Castelfidardo i Italia, innlemmet i konsernet og skiftet navn til Roland Europe. I 1988 arbeidet Francesco Rauchi hos Roland Europe som sjefsingeniør og Luigi Bruti tilhørte det tekniske personale. Bruti var ikke bare en god tekniker, men også i hovedsak musiker og en virtuos trekkspiller som snakket med Rauchi om mulighetene for å lage et trekkspill som kunne tilby et langt mer variert innhold enn hva som da var tilgjengelig på markedet – et instrument som kunne gi mer enn en MIDI-styring implementert i et tradisjonelt trekkspill.

 

I begynnelsen av 1990-årene begynte et samarbeid med Roland Japan rundt dette prosjektet og Kakehashi kunne omsider åpne skuffen som inneholdt hans hittil hemmelige drøm. På dette tidspunktet var den teknologiske utviklingen kommet langt nok for å realisere prosjektet. Teknologi som allerede var blitt brukt på lydmodulen V-Gitar (virtuell gitar) var et passende utgangspunkt. De italienske ingeniørene hadde god kjennskap til det tradisjonelle trekkspill og hadde sådan dyp respekt for både instrumentet og trekkspillprodusentene som bare befinner seg noen få kilometer unna. I desember 1995 ble avgjørelsen tatt om at det skulle satses på dette prosjektet. De ni årene som var gått var blitt brukt til å studere trekkspillets lyder, velge mekaniske og elektroniske deler som var best egnet, samt uttallige mer og mindre vellykkete tester.

Rolands dyktige medarbeider Francesco Rauchi døde for noen få år siden og fikk dessverre aldri oppleve prosjektet implementert. Initialene ’FR’ er dermed ment som en hyllest til ham. Roland er bare et fantasinavn, da grunnleggeren fant ut at det var lett å uttale på nærmest alle språk og således et godt varemerke.

Trekkspill - hva er det?

Prinsippet om lyd skapt av en frittsvingende metalltunge ble oppfunnet av kineserne for om lag 4.500 år siden. Trekkspillet slik vi kjenner det i dag stammer fra Tyskland og Østerrike hvor utviklingen tok til omkring 1840-50, men endte opp i Italia. De tre viktigste stedene for trekkspillproduksjon i våre dager i Italia er: Castelfidardo (fra 1863), Stradella (fra 1876) og Vercelli (fra slutten av 1890-tallet). Luftstrømmer generert av belgen får metalltungene til å vibrere. Belgen er derfor en meget essensiell del sammen med tonekammerene for å utvikle lyden i diskant- og bassdel.

 

 

 

Hensikten og bruksområder

Intensjonen med Rolands FR-trekkspill har aldri vært ment å skulle erstatte det tradisjonelle trekkspillet på noen som helst måte. Hensikten var å forsøke å gjøre instrumentet som sådan mer komplett med flere lydmuligheter, samt bevare det uttrykksfulle ved belgbruken og selve følelsen av å spille på et ”vanlig” trekkspill. Essensen med FR-instrumentet var å fungere som brobygger mellom tradisjonell og moderne musikkorientert teknologi spesielt dedikert til unge mennesker for å få dem til å åpne øynene for trekkspillets brede musikalske muligheter. MIDI-tangent-instrumenter og MIDI-trommer har blitt anerkjente hjelpemidler for musikere som ønsker å variere lydbildet, og nå har også trekkspillerne fått sin variant. Man har fått muligheten til å variere lydbildet i forhold til den ønskede musikalske genre. For å si det enkelt: Man kan få et trekkspill egnet til både gammeldans, jazz og musette i ett instrument som har en gunstig vekt. I tillegg kan det enkelt kobles til en forsterker av ett eller annet slag, eller man kan benytte hodetelefoner slik at ingen blir forstyrret av øvingen. Dette er genialt!

 

Konklusjon

Det virtuelle trekkspillet (V-Accordion) ble introdusert på MusikMesse Frankfurt i 2004 med suksess, og har definitivt kommet for å bli. I utviklingsprosessen tok Roland hele tiden hensyn til trekkspillets unike rolle i den musikalske verden. I følge ekspertene var det nettopp det uttrykksfulle man får til ved hjelp av belgbruk som har hatt stor innflytelse på hele verdens elektroniske musikkinstrumenter. Mens elektroniske pianoer og keyboard fungerer ved å trykke ned å slippe opp tangenter, har man så mange flere muligheter når man benytter en belg til å forme tonene. Den største utfordringen for RE var å sette seg inn i alle trekkspillets detaljer. De samlet alle slags trekkspill fra hele verden for også å kunne reprodusere den mekaniske funksjonaliteten selv i en digital versjon.

 

De ulike lydene har sin opprinnelse i virkelige stemmesett som benyttes i tradisjonelle trekkspill. Dette gjorde det mulig å sette sammen ulike trekkspilltyper som bl.a. musette og bandoneon i ett og samme instrument. I tillegg til ”trekkspillydene” er det lagt inn et rikholdig utvalg av både strenge- og blåseinstrumentlyder, samt noen ”feite” orgellyder for å gjøre dette digitale instrumentet ennå mer komplett. Dette gjelder både i diskant og bass. Registreringen skjer på omtrent samme måte som man er vant til fra et tradisjonelt trekkspill.

 

Roland skiller bare på pianospill og knappespill. Alle systemer kan stilles inn elektronisk, og de sorte og hvite knappene kan flyttes til det ”mønster” man måtte ønske. Dessuten har V-Accordion mulighet for 60 melodibasser i alle systemer på samtlige modeller. Modellene leveres enten med eller uten innebygde høyttalere. FR-5 (uten høyttalere) og FR-7 (med høyttalere) har oppladbart batteri med stor kapasitet (7 – 8 timers spilling) og egen ladestasjon som også har fotbrytere for registrering. I modellene FR-3 og FR-3s benyttes vanlige oppladbare AA-batterier (ekstrautstyr) og kapasiteten er ca. 2 timers spilling. Modellene med innebygde høyttalere fungerer også godt i samspill med andre ”analoge” trekkspill, og muligheten for ”ståbasslyd” i grunnbassen er godt å ty til hvis ”komp” ikke er tilstede.

 

Musikktrender i dag ser ut til å følge V-Accordion. F.eks. i Japan har musikeren Coba sammen med andre begynt å lage nye lyder og ny musikk ved å benytte trekkspill. På hitlistene i Europa og i Asia kan vi ofte gjenkjenne lyder som stammer fra trekkspillet. Til tross for god respons har historien til V-Accordion nettopp begynt. Roland Europe arbeider stadig med forbedringer og anvendelse av ny teknologi.

 

 

 

Linker:

 

Roland Scandinavia NUF

Roland i Verden