Forsiden/Musikk

Tips oss om hva som skjer

Oppdatert 23.04.2004 Skrevet av JOHN-ARNE Ø. GUNDERSEN

Godt trekk.Frode Haltli og belgen var gjesteartist da deler av Oslo Filharmoniske Orkester spilte på Parkteatret onsdag. Med lange trekk spilte han Arne Nordheims "Flashing". (Foto: Furulund Svein Erik) Nordheim og Haltli.Arne Nordheim var på Parkteatret for å høre Frode Haltli spille Arne Nordheim. Han syntes det var storartet. (Foto: Furulund Svein Erik) Artist(er): Haltli Frode Fakta: AKKORDEON Trekkspillet ble konstruert av tyskeren Friedrich Buschmann og betydelig forbedret av østerrikeren D. Demian ca. 1829. Tonene frembringes av frittsvingende stemmetunger som settes i svingninger av en luftstrøm fra en blåsebelg. Haltli spiller på akkordeon som er en type trekkspill. Et akkordeon har ikke om-pa-pa-bass, det vil si at en hel akkord ligger på en bassknapp, slik som mange vanlige trekkspill har. Kilde: Store Norske Leksikon Relaterte lenker: - Mer om Haltli Utskriftsversjon: Trykk her Tranen Mat og Vinhus Telefon: 22374633 Besøksadresse: Wm Thranes g 70 0173 Oslo Beliggenhet: Sentrum Legg til i 'mine valg' Fakta om Tranen Mat og Vinhus Tips oss

En skikkelig drager

Han har dratt seg til Spellemannpris i samtidsmusikk. Han har vært bryllupsgave til kronprinsparet. Frode Haltli (28) har belgen full av plingplongmusikk.

- Det er storartet. Får du med deg det? Storartet. Storartet. STOR...ARRRTET.

Arne Nordheim forklarer hvordan det er å høre Frode Haltli spille Arne Nordheim. Haltli har akkurat fått trekkspillet til å låte som fuglekvitter, vind og eksplosjoner på Parkteatret.

Kongelig musikkgave
- Det starter med en enslig tone som dirrer...

Haltli kan stykket han skal spille på Parkteatret om et par timer så godt at han kan fortelle det fra start til slutt. Han har spilt Arne Nordheims "Flashing" i så mange timer, at han faktisk ikke lenger har anelse om hvor mye han har øvet på det. Han får ikke lov til å fortelle om konserten. Ikke ennå. Han kan begynne med de første tonene:

- De fleste begynner å spille trekkspill fordi faren eller bestefaren gjør det. Ingen i familien min gjorde det. Det er fortsatt et stort under hvordan jeg begynte å spille trekkspill. Jeg tror jeg så det på TV. Så jeg ønsket meg et til jul da jeg var syv år.

Siden har han spilt så mye at han har fått mindre hårvekst på venstre håndledd på grunn av reimen han har over der når han spiller. Og han sliter ut buksene på låret når han drar belgen over.

- Jeg får ta ut Dixie Chicks. He he. Over til seriøse saker, sier Haltli og bytter CD hjemme i leiligheten på Grünerløkka. Han skal høre på innspillingene til en kamerat. Trekker bena oppunder seg som en indianer i sofaen. Folder hendene. Bøyer seg fremover. Musikken begynner som en buldrende bass ved gulvet. Så stiger den mot taket. Lysere og lysere. Frode ser fra side til side, som om han ser etter lyden. Hodet dirigerer duvende. "Oi", "huff" og "hm" signaliserer hva han synes.

Haltli sier ord man ikke skulle tro kom fra en trekkspiller. I hvert fall ikke fra en som har fått Spellemann for samtidsmusikk og som har vunnet NM på trekkspill syv ganger. Men han sier det:

- Åge Aleksandersen. Johnny Cash. Pantera. Det går fint på trekkspill, det.

Før jul var han med på en tre timer lang konsert i Parkteatret. Det var da han spilte Pantera på trekkspill. Før det igjen var han en av bryllupsgavene til kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit. De fikk improvisasjon over folkemusikk og Grieg. Han spilte i dåpen til prinsesse Ingrid Alexandra også.

- Jeg merket at de var glade i trekkspill. Det gå'kke an å feike det, vet du.

Skal ikke marsjere
Kongen av knappene går oppover Thorvald Meyers gate. En dame tar ham i armen, snur seg etter ham og sier:

- Gleder meg til konsert.

- Hun visste jeg faktisk ikke hvem var. Det skjer ikke så ofte det der, sier Frode.

For en gitarist er det kanskje vanlig. Men for en trekkspiller?

- Jeg har ikke TV, så for meg er det en fjern tanke å bli kjendis. Jeg lever og har det bra. Det som er populært på TV har ikke noe med det jeg gjør å gjøre.

Da hadde han nok ikke valgt trekkspill, instrumentet som gjør ham til en outsider uansett hvor han beveger seg. Trekkspillet ble til og med funnet opp for sent til å få bli med i symfoniorkestrene.

- Når du kommer i en ordentlig seriøs setting, som i Konserthuset, da er det litt rart å komme inn med trekkspill på magen. Men jeg har troen på meg selv, at jeg kan klare å spille bort fordommene, sier Frode. Han begynner å prate om en trekkspiller som solgte som en popstjerne på 70-tallet.

- "Livet i Finnskogen" er kanskje den mest typiske trekkspillsangen. Mange tror det ikke går an å gjøre noe annet. Det var en gammeldansbølge på 70-tallet som fikk mange til å få trekkspillet opp i halsen.

Frode kan selvsagt "Livet i Finnskogen".

- Jeg har spilt til dans også, jeg. Gjerne i familieselskaper. Da starter jeg med gammeldans til ingen orker å danse mer. Så går jeg over til noen schlagere, kanskje Beatles.

Men det er samtidsmusikk Haltli bruker belgen til nå.

- Samtidsmusikk er personlig tilfredsstillende. Du må lære noe nytt hele tiden, og du forlanger noe av publikum. Jeg liker ikke å gi bort noe lettvint. Da kunne jeg jo tatt meg jobb i danseband.

Likevel hadde også han problemer med samtidsmusikken - den er vanskelig å få tak i

- Man må stille seg veldig åpen hvis man skal høre på samtidsmusikk. Du får ikke noe groove. Alt annet skal på død og liv ha det. Du må bare prøve å klare deg uten grooven litt. Unge folk kan mye musikk, så jeg tror de kan høre at det stykket jeg spiller av Arne Nordheim er friskt, selv om de aldri har hørt ham. De kan høre at han var nysgjerrig da han skrev det. Og så er det lov å trekke på smilebåndet.

Haltli forklarer, at etter 2.verdenskrig oppstod den musikalske modernismen med blant andre Stockhausen.

- Det var der pling-plong-musikken startet. Blant annet fordi musikken var blitt misbrukt av nazistene, Hitler brukte jo Wagner. Så de ville gjøre noe helt annet. De sa at man aldri mer skulle kunne marsjere til musikk.

- Pling-plong?

- Ja, sånn Arne Nordheim-musikk. Du hører det med en gang.

Pling plong
Det blir helt stille. Frode setter seg på en stol, legger en skinnfille over fanget for å spare buksene mot belgen. Han lukker øynene og bøyer hodet ned mot knappene. Så kommer den svake tonen. Nesten som en enslig gresshoppe utenfor vinduet. Nå kommer solopartiet fra Arne Nordheims "Flashing", som Frode har øvd så mye på at han kan fortelle det fra første til siste tone:

Det starter med en tone som beveger seg litt. Det høres nesten ut som en elektronisk tone. Så beveger den tonen seg mer og mer. Det er et lyrisk landskap. Ut av den tonen kommer det flere toner. Så er man i gang.

Frode får trekkspillet til å høres ut som fuglekvitter. Som mobiltelefoner. Han har øynene igjen og trekker belgen over låret. Han har ingen noter. Han har alt i hodet og fingrene. Mannen med grått, gredd hår lytter med hodet på skakke og frakken pent rullet sammen i fanget. Det samme gjør mannen med tatoveringer og black metal-skjorte.

Det kommer en veldig bass. En pingpongball spretter i diskanten. Etter et par minutter skjer det noe virkelig nytt.

Frode løfter hånden fra knappene, lar den henge litt i luften før han slår hele håndflaten inn mot knappene. Bang.

Da skjer det rett og slett en eksplosjon.

Et sted høres det nesten ut som et fly som lander.

På slutten kommer man tilbake til den ene tonen igjen. Det er en D.

Tonen blir svakere og svakere. Han klemmer trekkspillet helt sammen. Til slutt dør tonen helt ut, du hører bare litt luft som presses gjennom belgen. Frode sitter helt stille med øynene lukket. Så tar han hånden vekk fra knappene og åpner øynene.

Spiller natt til 1.mai på Tranen med POING

5 siste debatter: Musikk

(22:57, 24.04) Manchester band (22:35, 24.04) Eric Clapton - Me and Mr. Johnson (22:32, 24.04) Kiss (18:36, 24.04) Terningkast 2 til Idol skiva (18:16, 24.04) W.A.S.P.

Ny bruker