Det tar alltid tid å 'lande' etter at man har opplevd noe storveis, og det ble en særdeles minnerik opplevelse å få overvære arrangementet "Nygaard i 100" - jubileumsfeiring av trekkspilleren og komponisten Oddvar Nygaards 100-årsdag (født 23.07.1919).

Oddvar Nygaard (O.N.) bodde i Sør-Fron hele livet. Etter tidlige år som konsert-trekkspiller og 'tangospesialist' slo Oddvar igjennom med egen gammeldanskvartett i 1960-årene - Oddvar Nygaards kvartett. Det var noe nytt ved denne kvartetten. Spillestilen holder seg den dag i dag med fele, trekkspill, gitar og bass, og komposisjonene blir flittig brukt innen gammeldansmiljøet. Første plate kom ut i 1964 og den siste i 1986, året etter at han gikk bort. Totalt endte kvartetten opp med 24 LPer, 21 EPer og 11 singler med sang. Kvartetten spilte land og strand rundt for stappfulle hus - folk var helt ville. Det var nesten så "takbjelkene ba om hjelp når gulvet gynget" på lokalet.  I 1973 fikk O.N.s kvartett Spellemannprisen (se klipp her fra Youtube) og i 1980 Kongens fortjenstmedalje i gull.

Lørdag formiddag var det mønstringskonsert til Oddvars ære på Sør-Fron kommunehus "kommuna". Forut for konserten var det en åpningsmarkering ved støtten Nygaard-relieffet i sentrum. Her spilte korpset, Hundorp musikklag, en marsj som O.N. laget til dem i 1950, samt Fron Trekkspelklubb. Skuespiller Per Tofte leste en prolog ved relieffet. Deretter var det folkevandring inn på "kommuna" hvor konferansier Håkon "Hjalmar" Sveen hadde en humoristisk tvist på programledingen. De av oss som ikke visste så mye om O.N. i forkant, kan trygt si at de gikk hjem fra konserten med en følelse av å ha kjent ham.

Det var et meget tettpakket program. 'Nygaards familieorkester' åpnet konserten, for det er jo klart at en slik begavet mann har ført de musikalske genene videre. Både datter, svigersønner, barnebarn og oldebarn har i dag stor glede av musikken til O.N. Familien har også bidratt med fakta og opplysninger for å kunne gjøre jubileet så levende som mulig.

Oddvar var melankolsk og tok lett til tårene. "Når damvatnet går - da blir det bra", kunne han si. Han hadde en sterk poetisk åre og en egen evne å uttrykke seg i billedlige beskrivelser. Dette gjør seg også gjeldende i de titler han satte på komposisjonene slik som "Så sveitten hølja". O.N. var alltid sugen på å lære nye ting. Han var en flink treskjærer og trekunstner, så møblene i stua hadde han laget selv. Når han ble lei verden gikk han i bryggerhuset og koblet av med musikken. Han var glad i jakt og var en skikkelig nasjonalromantiker. Under sine fjellvandringer hentet han inspirasjon til nye toner fra bekken, fjell og mosegrodde steiner, og var tidlig ute med naturvern. Det ble vist en halvtimes film som ligger på NRK nett-TV "Spellemann og komponist" med Arvid Møller som intervjuer, der vi fikk nettopp se hans engasjement for å bevare naturen. Og han var klart en mann med sterke meninger som han ikke var redd for å gi uttrykk for. Han mente det var to måter å spille gammeldans på og kalte det 'apekattmusikk' når noen bare kopierte andre. Det gjaldt å finne sin egen stil. Melodien må fenge. O.N. sammenlignet menneske med en hardingfele. Musikken er god når understrengene inni folket begynner å vibrere. Han lot seg også inspirere av fin lyrikk og likte hverdagsglimt. Favorittdiktene hans var "Taterjenta" og "Eit sliti kjøkengolv", en hyllest til dagligarbeid. Teksten til sistnevnte er skrevet av Eindar Hovdhaugen (1908-1996) og O.N. satte toner til flere av hans dikt. Barnebarnet Anne Kristin Stakston spilt inn dette på CDen "Arv" (2001).

Under mønstringskonserten ble det også boklansering av boka "Nygaard i 100". Rasmus Stauri (Hundorp kultur) og Tom Willy Rustad (Gudbrandsdalsmusea) har gjort en formidabel innsats for å få utgitt boka på Musikk-Husets forlag AS, som også har gjort alle komposisjonene tilgjengelige. En stor takk til familien som har hjulpet til med bilder og informasjon. Hele fire pappkasser med håndskrevne noter er deponert på museet. I tillegg til notesamling på 100 komposisjoner som ble til over et tidsrom på 50 år, og som ikke lenger er å få tak i, inneholder boka både biografi og diskografi. Flere av notene i boka er håndskrevne fra notepennen hans for gi samlingen større autentisitet.

Gruppa 'Kvarts' er et produkt av at Jo-Asgeir Lie (i dag rektor på Ole Bull-akademiet i Voss) skrev sin hovedfagsoppgave om O.N. etter fire år på Norges Musikkhøgskole. Dette er en viktig dokumentasjon av musikkliv som har betydd mye for en hel generasjon. O.N. var en fantastisk markedsfører før ordet 'branding' var oppfunnet, og posisjonerte seg på riktig plass. Han ble en del av fredagsunderholdningen på TV hos det norske folk med programmet "Gåmåldans med nogo attåt".

Lørdag kveld var det jubileumskonsert på låven på Rudi gard. Her var det som forventet, 'tjoka' fullt. 'Fele'-Ola Grøsland og Rasmus Stauri hadde fått jobben som konferansierer. Det ble innslag fra både solister, duetter, grupper, orkestre og spelemannslag.  Etter konserten ble det dansefest på Nygaards-vis. Tilreisende og lokale spillemenn stod for dansemusikk på tre låver til langt over midnatt.

Det ble trolig ikke så mange timer søvn for de som da også ville ha med seg 'Spelmannsgudstjeneste' i Sør-Fron kirke. Den vakre Gudbrandsdalskatedralen fra 1792 var stilfull ramme når dalens spillemenn i 2019 ønsket å hylle Oddvar Nygaard. Liturgien var Jo-Asgeir Lies folkemusikkliturgi. Dette er trolig 'trikset' for å få flere folk på gudstjeneste i kirken, og vi tror ikke at Gud har noe imot verken vals og 'Gloriapols' foran alteret.

Masurkaen '50 års-dagen' lå lenge på VG-lista og ble mer populær enn The Beatles i flere uker. Året var 1969, da Oddvar Nygaards kvartett festet denne til platerillene. Denne skrev han til sin egen fødselsdag og er spilt inn på LP 11 "Vals te' tusen" (1971). Komposisjonen '60-årsvalsen' er ikke innspilt, men kom for en dag i senere tid etter systematisk gjennomgang av notestoffet. Muligens er valsen skrevet i 1979, da han fylte 60 år.

Uansett er det ingen tvil om at Oddvar Nygaards musikk i dag lever videre - ikke bare i Gudbrandsdalen- , og vil med stor sannsynlighet trolig aldri noensinne bli glemt.